Energi21 strategien - 6 satsingsområder

Energi21 anbefaler en solid vekst og innsats rettet mot følgende klimavennlig energiteknologiområder: 

  • Digitaliserte og integrerte energisystemer. 
  • Klimavennlige energiteknologier til maritim transport.
  • Solkraft for et internasjonalt marked.
  • Havvind for et internasjonalt marked.
  • Vannkraft som ryggraden i norsk energiforsyning.
  • Klimavennlig og energieffektiv industri inklusive CO2 håndtering.

Strategien prioriterer satsingsområder som myndighetenes virkemiddelapparat innenfor energiforskning og innovasjon bør reflektere i sine satsinger. Dette retter seg mot virkemidler hos Norges forskningsråd, Gassnova, Enova, NVE og Innovasjon Norge.  Mer enn 300 personer fra alle deler av energisektoren var involvert i strategiprosessen. 

Digitaliserte og integrerte energisystemer

Satsingsområdet “Digitaliserte og integrerte energi-  systemer” ligger som en overordnet prioritering med bakgrunn i stor betydning for fremtidig forsynings- sikkerhet, integrasjon av klimavennlige energiteknologier
og samfunnets verdiskaping.

Det må utvikles integrerte og digitaliserte energisystemer med høy forsyningssikkerhet, lave klimagassutslipp og effektiv integrasjon av nye teknologier i produksjon, forbruk og lagring.

_B5A8777-Edit.jpg

Systemet skal også tilrettelegge for nye forretningsmodeller, mer aktive kunder og effektiv drift og vedlikehold av systemene.

Norske nærings- aktører og forskningsmiljøer har solid kompetanse innen flere områder, deriblant energiinfrastruktur til transport, kraftelektronikk og løsninger for smarte nett.

Sentrale forskningstemaer inkluderer helhetlig utvikling av energi- systemet, IKT-sikkerhet og sårbarhet, ffektproblematikk og dynamisk systemmoddellering, samfunnsvitenskapelige problemstillinger, m.m

 

Vannkraft som ryggraden i Norsk energiforsyning

Vannkraften er avgjørende for at Norge har et tilnærmet utslippsfritt energisystem og samtidig høy forsynings- sikkerhet. Våre nasjonale vannkraftressurser kan spille en viktig rolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet nasjonalt og internasjonalt.

Norske næringsaktører og forsknings- miljøer har verdensledende vannkraftkompetanse som danner et godt utgangspunkt for eksport av norske løsninger og tjenester. Denne kompetansen må videreutvikles.

iveland 2 betong klima menneske.jpg

Verdien av norsk vannkraft bør økes gjennom bedre utnyttelse av vannmagasinenes fleksibilitet i samspill med det nasjonale og europeiske energisystemet.

Sentrale forskningstemaer er blant annet fleksibilitet og regulering, konsekvenser av nedbør, miljøvennlige og kostnadseffektive kraftstasjoner, konsekvenser av kort- og langtids balanse-
kraft, systemperspektivet, m.m.

Blåsjø2.png

Klimavennlig og energiteffektiv industri inklusive CO2-håndtering

Norsk industri er allerede energieffektiv og har lave klimagassutslipp sammenlignet med tilsvarende industri i andre land. Industrien står likevel for betydelige utslipp, og det er behov for å utvikle nye teknologier og løsninger som kan redusere disse.

Aktuelle tiltak er karbonfangst og lagring, økt bruk av hydrogen og økt bruk av biomasse. Det er nødvendig å satse bevisst på teknologiutvikling og
gjennombrudd som får kostnadene ned og effektiviteten opp. Det er også et potensial for energieffektivisering ved utnyttelse av spillvarme, for eksempel ved å konvertere den til elektrisitet.

Norge har solid kompetanse innenfor prosessteknologi og varmepumpe systemer og en global lederrolle i CO2 -håndterings-teknologier og løsninger.

Fullskalaprosjekter for å teste- og verifisere CO2-håndteringskonsepter er viktig for realisering og kommersialisering av CO2-håndteringsverdikjeden.

Viktige forskningstemaer fremover er prosessforbedring, konvertering av spillvarme, bruk av hydrogen i industrien, bruk av biomasse, CO2-håndtering knyttet til industri- prosesser, langtidslagring av CO2, m.m.

Cube-gassnova.jpg

Havvind for et internasjonalt marked

Det er et betydelig potensial for videreutvikling av et internasjonalt konkurransedyktig norsk næringsliv innen havvind. Havvind er allerede Norges største fornybare eksportnæring, og norske aktører har gode forutsetninger til å forsterke sine posisjoner i et internasjonalt marked i
sterk vekst.

Norske leverandører har ambisjoner om å doble markedsandelen innen 2030 og en bevisst satsing på ny teknologi kan bidra til å møte disse ambisjonene. Våre nasjonale forskningsaktører og næringsliv har verdensledende kompetanse fra petroleum og maritim sektor som kan videreutvikles innenfor havvind. I tillegg har Norge vært tidlig ute med utvikling av flytende havvindanlegg, som gir et konkurransefortrinn til ytterligere prosjektutvikling.

I et lengre perspektiv kan satsingen på havvind bidra til utnyttelse av de store nasjonale havvindressursene og etablering av kraftproduksjon på norsk sokkel. Noen sentrale forskningstemaer er fundamentdesign, sammenstilling og installasjon, reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader, marin logistikk, ressurskartlegging og modellering, elektrisk infrastruktur, maritim flerbruk, m.m.

 

Photo_ Jan Arne Wold _ Woldcam - Statoil - Dudgeon Offshore Wind Farm 22 august 2017 - 1522316.jpg

Solkraft for et internasjonalt marked

Norge har en sterk teknologi- og kompetansebase innen solkraft, med et stort potensial for å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv. Leveransene vil hovedsakelig være til et internasjonalt solkraftmarked, som er i sterk vekst.

Gjennom økt satsing på forskning og teknologi har norske aktører gode forutsetninger til å forsterke sine markedsposisjoner. Den norske solkraftnæringen er bygget opp gjennom verdensledende kompetanse innen material- og prosessteknologi. Norske aktører har også tatt en posisjon internasjonalt når det gjelder utbygging og drift av storskala solkraftanlegg.

_P5A7283-M_solavdelingen_renrom_sollab_Mari_B_Øgaard.jpg

Dette må det bygges videre på. Den norske solenergiklyngen må styrkes for å kunne ta posisjoner i fremvoksende markeder og for å være ledende på kvalitet og innovasjon.

Det må utvikles nye forretningsmodeller og løsninger som kombinerer solkraft, smart styring og digitalisering. Viktige forskningstemaer er fremtidens silisiumbaserte solceller, flytende solkraft, bygningsintegrerte solceller, reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader, økt energiutbytte, m.m

Asko1(1).jpg

Klimavennlig energiteknologier til maritim transport

Det er et stort potensial for å kutte utslipp innen maritim transport. Utslippsreduksjoner kan oppnås ved å utvikle konkurransedyktige og klimavennlige energiteknologier som alternativer til dagens fossilt drevne fremdrifts- systemer. Både elektrisitet, hydrogen og biodrivstoff er aktuelle energibærere i fremtidens drivstoff.

I tillegg kommer hybrider med kombinasjoner av ulike energibærere. Norske aktører er tidlig ute innen utvikling av både batteri- og hydrogenelektrisk fremdrift til maritim transport. Norge har et godt utgangspunkt som sjøfartsnasjon og solide material- og prosesskunnskaper.

 

_P5A3978_batteriteknologi_silisium.jpg

Norge har  et stort hjemmemarked med hele verdikjeden tilgjengelig for test- og verifikasjon av teknologier og løsninger.

Dette bør utnyttes. 

Eksempler på viktige forskningstemaer fremover er batterimaterialer og -systemer, ladeteknologi, elektrolysører,fyllestasjoner for hydrogen, biodrivstoff, automasjonsløsninger, nullutslippshybrider, m.m.

 

Electric ferry .jpg